Næring og helse

Veterinærmedisinsk ernæringslære er en vitenskap med det formål å identifisere næringsemner som er nødvendige for dyrenes helse og velvære samt og bestemme deres rolle og riktige dosering. Dette er et område innen forskningen det gjøres viktige fremskritt på hele tiden.

Hvert år kommer det stadig nye fòrblandinger på markedet som i tillegg til å ta vare på dyrenes helse, også inneholder næringsstoffer som viser seg å kunne forebygge visse sykdommer eller på annet vis beskytter kroppen.

De siste 30 årene har fòr som er produsert av de ledende produsentene i markedet utviklet fòr som har hatt en positiv effekt på dyrenes levevilkår. Økningen av den forventede levealder for f.eks hunden har de siste 15 årene hatt en økning på hele 3 år.

Etter at det kun har vært snakk om å gi dyrefòr som har som eneste mål å gi dyrene nok næringsemner til å overleve, er det nå kommet en holdning til fòring som også har som målsetting å gi oss friskere og mer aktive husdyr. Takket være en dypere kunnskap om kroppens funksjoner og hva disse trenger av næringsstoffer, går vi i dag et skritt videre og er oppmerksomme på hva som gjør fòret med på å ta vare på helsen og hva om er sykdomsforebyggende.

Vi er nå i stand til å skreddersy en en fòrsammensetning som forebygger mangelsykdommer og tar hensyn til de spesielle behov som forskningen fortløpende oppdager.

I dag vet ledende forskere og fòrprodusenter at hunder bør fòres på forkjellig måte når de er valper, voksne eller gamle, og om de er små, mellomstore, store eller svært store. Når det gjelder katter vet vi at næringsbehovet varierer med alderen, livsstil, kroppens følsomhet for ulike næringsbehov og også for ulike raser. Takket være fremskritt innen forskningen har fòrkonseptet blitt utviklet i retning av et mer helseorientert konsept med muligheter for å forebygge og behandle visse sykdommer.

 

Den tiden hvor hunder ble matet med matrester og og katter ble tvunget til å drikke melk er over.                                             
 
Men våre husdyr trues nå av en annen trussel: Vår mangel på kunnskap og vårt naturlige ønske om å gjøre "det som er best". Den likheten som vi synes vi ser mellom våre firbente venner og oss selv gjør at vi også tror vi vet hvordan dyrene fungerer. Denne menneskeliggjøringen avslører vår mangel på kunnskap og vi glemmer at de faktisk er rovdyr. Vi overfører vår livsstil til dyrene uten å tenke på at de er helt ulike oss. 

Mennesket er altetere, og har en rikt utviklet smakssans. Vi vil ha variasjon og er oppmerksomme på hva vi spiser. Derfor er det lett å tro at vi skal gi våre katter og hunder det samme kostholdet som oss selv. Det er helt feil!  
Rovdyrs organer skiller seg fra våre både i størrelse og form. Kjevene er laget slik at de skal bite og ikke tygge. Fordøyelsen starter ikke i munnen med spytt som hos oss. Magesekken er laget på en slik måte at den hurtig skal kunne bryte ned "byttet" som er svelget mer eller mindre helt. Tarmene er korte (jo større dyret er jo kortere er tarmene i forhold til størrelsen) og dårlig tilpasset til nedbrytning av melprodukter. Dette er typisk for fordøyelsessystemet hos katter og hunder.

Ettersom disse dyrene er svært aktive, får de sin energi fra forbrenning av fett og har derfor ikke problemer med farlig kolestrol. Dyrene kan lide av overvekt (noe som kan gi alvorlige konsekvenser for hjertet og lever samt gi diabetes) om vi ikke gir dem riktig kost.

Hos hunder har fòret betydning for velværet. Samme fòr i samme skål på samme plass og til samme tid gir en garanti for et jevnt godt humør. Katter derimot er jegere, og trenger fri tilgang til mat da deres matvaner består av 20 små måltider per. dag. 

Det er ikke vanskelig å se at våre husdyrs behov for ernæring er uforenelig med vårt eget kosthold. Vår egen kost inneholder for mye kullhydrater og er ikke forenelig med husdyrenes næringsbehov, organismens ytre form og indrer struktur.(morfologi)

Samme sak gjelder for de små godbitene vi gir til våre kjæledyr.

En bit sjokolade(giftigt for hunder i større doser!), en sukkerbit, en skive ost (30 g ost tilsvarer en tredjedel av en liten hunds daglige energibehov) o.s.v. Alle disse små godbitene forstyrrer balansen i kostholdet som er laget av fòreksperter. En ubalanse som på lang sikt kan lede til tarmsykdommer og være skadelig for ditt dyrs helse.

Vi tar gjerne imot dine spørsmål og funderinger på vår hjemmeside: www.aniwa.com.