Dagens mangfold av hunderaser blir til - Royal Canin
Hjem Om hunden Hunden Rasespesifikke behov Dagens mangfold av hunderaser blir til

Rasespesifikke behov

Dagens mangfold av hunderaser blir til

I utgangspunktet hadde de domestiserte hundene ganske likt utseende og minnet mye om dagens spisshunder. I dag har vi derimot fått mange hunderaser som er svært forskjellige fra hverandre. Når vi ser på hvordan andre domestiserte dyreraser har utviklet seg gjennom årene, er ikke endringene så veldig store. Hvordan kan da hunder med så likt utgangspunkt ha utvikle seg til så forskjellige hunder som for eksempel en chihuahua eller en sankt bernhardshund?  

Verdens første hundeutstillinger

Etter de første hundeutstillingene i verden, som ble holdt i London (1861) og Paris (1863), økte interessen for hunder og hundeavl for alvor. Etter dette gikk oppdretterne inn for å skape nye morfologiske typer fra eksisterende raser. Og oppdrettere har i stor grad selv tatt initiativ til å skape nye hunderaser, ut fra egne interesser og ønsker.

Eksempel på utviklingen av en hunderase

På slutten av 1800-tallet ønsket Max von Stephanitz som jobbet i det tyske militæret, å skape en allsidig brukshund. Han startet et avlsprogram og lette etter egnede hunder over store deler av Sør-Tyskland. På Hannover-messen i 1892 viste han for første gang frem den nye hunderasen – schäferhunden. Moderne DNA-analyser viser at schäferhundens nærmeste slektninger er molossere som newfoundlandshund, fransk bulldog, bullmastiff og rottweiler m.fl. Fårehundlinjene hos schäferhunden er mer beskjedne og trolig fra collie og/eller belgiske fårehundvarianter som tervueren og malinois.

Etter den første utstillingen ble det opprettet en klubb for schäferhunder i Tyskland, og den første standarden ble presentert samme år. Populariteten til rasen vokste raskt, og schäferhunden har i dag blitt en av verdens mest populære hunderaser med en rekke bruksområder, fra lavine- og ettersøkshund til politi- og militærtjenestehund. Den er også en populær familiehund og egner seg til mange sportslige aktiviteter, fra å trekke pulk til agility og kløving. Den tyske klubben for schäferhunder (Verein für Deutsche Schäferhunde) er verdens største raseklubb for en enkeltrase.

Klassifisering av hunder

Allerede i antikken ble hundene klassifisert i henhold til egenskaper; man hadde jakthunder, gjeterhunder og gårdshunder. Opp gjennom tidene har det eksistert mange forskjellige klassifiseringer. I 1885 ble hundene delt inn i 29 grupper i det franske stambokregisteret, og det var begynnelsen på den moderne inndelingen. På begynnelsen av 1900-tallet ble dette antallet redusert til 11 grupper, og i 1950 ble antallet redusert ytterligere til 10 grupper. Dette er den inndelingen vi fremdeles benytter i dag. 

Fédération Cynologique Internationale

FCI (Fédération Cynologique International)ble grunnlagt i 1911 for å fremme og beskytte læren om hunden som dyr og redskap i menneskets tjeneste. FCI er i dag topporganet for en rekke nasjonale kennelklubber verden over, inkludert Norsk Kennel Klub. FCI er ikke ansvarlig for rasestandardene, men danner en samarbeidsplattform for de nasjonale kennelklubbene. Hvert medlemsland er selv ansvarlig for standarden til sine nasjonale hunderaser. Norsk Kennel Klub har altså ansvaret for standardene til de norske hunderasene.

Selektivt valg av avlshunder

På samme måte som for schäferhunden, har selektivt valg av avlshunder ført til en rekke nye raser. Selektivt avl kan føre til at nye rase oppstår, men det kan f.eks. aldri skape en ny art. Ved å velge individer med det uteseendet og de egenskapene man ønsker, til videre avl, kan man innefor noen få generasjoner skape en helt ny rase, om man ønsker det.

En hunderase er individer med fellestrekk som kan føres videre til neste generasjon og som skiller dem fra andre medlemmer av arten. De vil også ha mer generelle fellestrekk med andre hunder fra den samme gruppen. En gruppe er en samling av hunderaser med visse fellesegenskaper. For eksempel har alle rasene i gruppe 1 (bruks-, hyrde- og gjeterhunder) et opprinnelig instinkt for å vokte buskap, selv om de er delt i forskjellige raser med forskjellig morfologi.

Utviklingen videre

I løpet av de siste femti årene har antall raser godkjent av FCI blitt omtrent tredoblet. Noen eldre hunderaser har blitt fjernet fra registeret fordi interessen for rasene ikke lenger har vært stor nok til å holde rasene ved like, men mange nye raser har imidlertid kommet til. Så mens noen raser fjernes ut av registeret, står andre i kø og venter på godkjennelse.

Interessen for mange av de gamle, arbeidende hunderasene har minket. Dette kan vi sette i sammenheng med en økende urban befolkning med helt andre ønsker og behov. Vi ser en økende etterspørsel etter mindre hunder som enklere kan tilpasse seg livet i byen og en leilighet.

Kanskje det aller viktigste når vi skaper nye hunderaser, er å sørger for at vi skaper sunne og friske individer. Dette kan vi bidra til ved å velge valper fra seriøse oppdrettere som alltid setter hundenes ve og vel først. Men uansett hvordan fremtidens hunder kommer til å se ut, så kommer de nok alltid til å være menneskets beste venner.

  • facebook
  • youtube