Ernæring og sunnhet - Royal Canin

Royal Canins fremgangsmåte

Schäferhund

Ernæring og sunnhet

Artikkel skrevet av Dag Wilhelmsen, for magasinet Hundesport: De siste 30 årene har fôr fra de ledende produsentene av ferdigfôr til hunder hatt en positiv innvirkning på helsen til hunder. Man mener faktisk at den forventede levetiden for hunder har økt med 3 år de siste 15 årene.

 

Hvert år dukker det opp en rekke nye fôrtyper og «ernæringsriktige» tilskudd. Mange av disse fôrene og tilskuddene inneholder ikke bare næringsstoffer som skal være med på å gi et sunt liv. De inneholder også næringsstoffer som kan være med på å forebygge bestemte sykdommer og beskytte organismen generelt.

Fremmer sunnheten og støtter behandlingen

Tidligere hadde man fôr man kan kalle overlevelsesfôr. Fôret inneholdt et minimum av det som var nødvendig for å holde hunden i live. I dag har man kommet frem til fôr som gir penere og mer aktive dyr. Man snakker om optimal ernæring. Når vi utvikler hundefôr er det vår oppgave å oppfylle dyrenes behov på best mulig måte. Det blir lagt stor vekt på forskning som gir større innsikt i hvordan hundens organisme fungerer. Videre brukes mye tid på å se på de forskjellige næringsstoffenes innvirkning på kroppen. Man vet at enkelte stoffer kan hjelpe til med å gi en flottere pels, mens andre stoffer kan være til støtte ved leddproblemer. Man har til og med fôr som kan bidra til å helbrede sykdommer. Et eksempel på dette er fôr som kan løse opp struvittsteiner i urinveiene hos hunder.

Stadig nyvinninger innen forskningen gir mer presise fôr

Utviklingen er rivende. Det som var en sannhet om fôring for 10 år siden, er ikke nødvendigvis en sannhet i dag. En annen ting man må huske er at man aldri kan klare å produsere et bedre fôr enn det forskerne har kommet frem til. Derfor vil man se at fôrprodusentene ofte presenterer nyvinninger. Disse nyvinningene vil ofte kunne gjøre at man kan fôre mer og mer nøyaktig ut i fra hundens eksakte behov. Et godt eksempel på dette er fôr tilpasset den enkelte rasen.

Forskere og fôrprodusenter har påvist at hunder har behov for forskjellig fôr avhengig av om de er valper, voksne eller eldre hunder. Videre vet man i dag at små hunder, mellomstore, store og svært store hunder, alle skal ha forskjellig ernæring.

Menneskeliggjøring

Det er lenge siden forholdene var slik at man var nødt til å fôre hundene med matrester fra husholdningen. I dag ser vi heller en annen fare: Vi menneskeliggjør dyrene.

På grunn av den store likheten vi føler at det er mellom oss og våre firbente venner, forledes vi til å tro at vi allerede vet hvordan dyrene fungerer. Vi gjør oss selv blinde for dyrenes egentlige behov, vi glemmer at hunden er en hund. Vi overfører våre lyster og vår livsstil til dyrene, uten å ta hensyn til hundens egentlige natur.

Vi mennesker er altetende med velutviklede smaksløker. Vi elsker avveksling og legger stor vekt på hvordan det som er på tallerkenen både ser ut og smaker. Det er derfor helt naturlig for oss å tro at vi gjør det riktige når vi gir hundene våre mat som likner vår egen. Dette er en alvorlig feiltakelse. Etter 10 000 år sammen med oss, er de stadig hunder med sine egne behov. Hunden har en kjeve og tenner som er bygget for å rive, ikke tygge i lang tid slik som oss mennesker. Hos hunden har spyttet liten innflytelse på fordøyelsen. Magen er derimot konstruert slik at den kan fordøye det den spiser i full fart. Hunden har en relativt kort tarm, og jo større hunden er, jo kortere er tarmen i forhold til størrelsen på hunden. Magen er ikke særlig godt egnet til å fordøye rå stivelse fra f.eks. korn og poteter.

Aktive dyr

Hunder er opprinnelig meget aktive dyr som benytter fett som energikilde. Kolesterol-problemene som man ser hos oss mennesker, er noe man sjelden ser hos hunder. Om man ikke følger en kostplan for hunden, kan den bli overvektig. Overvektige hunder kan få problemer med hjertet, leddene og sykdommer som diabetes.

Husk også at godbiter kan gi problemer. Sjokolade (gift for hunden) eller en ostebit på 30 gram kan tilsvare 1/3 av en liten hunds energibehov for en dag. Alle godbitene kan føre til ubalanse i en ellers perfekt balansert diett. Denne ubalansen kan føre til forstyrrelser i tarmen som igjen kan medføre løs avføring. Dette gjør igjen at hunden ikke vil fungere optimalt.

For en hund er maten atferdsregulerende. For hunden er det å spise en viktig del av atferden i flokken. Men den trenger ro og trygghet rundt måltidet.

Hva med godbiter?

Er så formålet med denne artikkelserien å få deg til å slutte med godbiter? Nei, selvsagt ikke. Men kjærligheten til hunden din må ikke gjøre at du gir den mat som strider mot dens natur. Denne artikkelserien har som formål å informere om de forskjellige næringsstoffenes rolle. For det er ofte næringsstoffene som er den virkelige kilden til sunnhet og helse hos hundene våre.

Kunnskap

Det krever en viss innsats for å få en forståelse for ernæring. Men setter man seg først inn i ernæring, vil man i mye større grad kunne sørge for at hunden beholder sin gode helse. Mange vet ikke at man ikke får et klart innblikk i ernæringsverdien til et fôr ved å lese varedeklarasjonen på sekken. Hvilke opplysninger som skal stå på fôrsekken er lovbestemt. Men utformingen av denne informasjonen kan ofte være rettet mot hundeeierens følelser. Dette gjør at det ofte kan være vanskelig å hente den informasjonen man trenger fra sekken. Vi håper at denne artikkelserien skal gi deg større innsikt i hvordan ernæringen er sammensatt, slik at begrepene på sekken blir mer forståelig.

Ernæring – ikke bare for å bli mett

Man pleier å tenke på ernæring som det som skal til for å bli mett, samt bygge opp og vedlikeholde kroppen. Kroppen skal tilføres energi. Men veterinærvitenskapen har ført oss videre, i dag skal ernæring også være forebyggende – ernæring skal tilføre sunnhet. Husk på at når du påtar deg ansvaret for en hund, så har du også ansvaret for livskvaliteten og sunnheten til hunden.

Fire ernæringsmål:

1. Å bygge opp og vedlikeholde kroppen
Dette er oppgaven til proteiner, mineraler, spormineraler, vitaminer og enkelte fettstoffer (lipider).

2. Å tilføre energi
Dette er den viktigste oppgaven til sukkerstoff (karbohydrater) og fettstoff (lipider).

3. Å fôre er å forebygge
Her er det de tilsatte næringsstoffene som spiller hovedrollen (antioksidanter, leire m.fl.). Disse stoffene er viktig for å forebygge nyrelidelser, fordøyelsesproblemer og å bekjempe aldringsrelaterte lidelser.

4. Å fôre er å helbrede
Her snakker man om at enkelte av fôrets næringsstoffer virker inn på den terapeutiske prosessen og rekonvalesensen. Fôret bidrar aktivt i tilfriskningsprosessen.

Ernæringsbasert og ingrediensbasert tilnærming til fôr

Vi skiller mellom to tilnærmingsmetoder når det gjelder produksjon av hundefôr: ernæringsbasert og ingrediensbasert.

Den ernæringsbaserte tilnærmingen består i å finne den riktige balansen mellom ca. 50 forskjellige næringsstoffer for å oppfylle de fire næringsmålene for hver enkelt hund. Det blir som å legge et komplisert puslespill hvor hver brikke representerer ett næringsstoff som er livsviktig for dyret. Hver brikke skal være til stede i riktig størrelse og den skal passe perfekt sammen med de andre brikkene.

Den ingrediensbaserte tilnærmingen består i å lage en liste over de råvarene man ønske skal inngå i fôret, uten å ta hensyn til balansen mellom næringsstoffene. Denne metoden er mindre nøyaktig og tar mindre hensyn til hundens behov.

Feller på fôrsekken

Det er ikke alltid like lett å se på sekken hva som er næringsinnholdet i fôret. Hvordan kan et fôr som inneholder «25 % ferskt kjøtt» bare inneholde 4–5 % proteiner? I følge loven skal en fôrprodusent oppgi ingrediensene i synkende rekkefølge i henhold til vekt før fôret lages. Derfor kan ferskt kjøtt og andre ingredienser som inneholder mye vann, stå øverst på listen og gi inntrykk av at det er den primære energikilden. Når man vet at ferskt kjøtt inneholder 75 % vann, så vil et fôr med 25 % lam før tilberedning bare inneholde 6–7 % protein som ferdig tørrfôr. La oss tenke oss at dette fôret i tillegg inneholder 20 % mais, 20 % ris, 15 % tørket fisk, 10 % fjørfefett og 10 % vegetabilsk olje. Produsenten vil allikevel kunne skrive «LAMMEKJØTT» med store bokstaver som første ingrediens, selv om dette fôret kun inneholder 4–5 % lammeproteiner, og det egentlig er korn (ris, mais) som er hovedingrediensen.

Det samme fôret – tre forskjellige navn

På grunn av dette kan en fôrprodusent lage ett fôr med f.eks. 4 % kyllingkjøtt, 4 % lammekjøtt, 4 % oksekjøtt pluss mange andre ingredienser, for deretter å selge fôret i 3 forskjellige poser med 3 forskjellige betegnelser: «med oksekjøtt», «med lammekjøtt» og «med kyllingkjøtt». Man vil alltid kunne finne en eier som sier at hans hund foretrekker fôret med lammekjøtt selv om det er akkurat det samme fôret i alle de tre posene.

  • facebook
  • youtube