Arbeidshunder

Del med venner

Brukshundprøver understreker rasenes spesielle evner. I utgangspunktet deltar kun rasehunder på slike prøver. Prøvene kan være begrenset til å bekrefte de naturlige evnene til en eller flere arbeidsaktiviteter som tradisjonelt utføres av en spesiell rase. Hunder tildeles et kvalitetsbevis, Certificate of Natural Qualities.

Gjeterhundprøver

Den første offisielle prøven for gjeterhunder ble organisert i 1873 av Lloyd Rice i Bala i Wales og var en stor suksess. Dette ble starten på et stort antall prøver i Wales og andre steder fra 1876. Prøvene ble organisert i det skotske området Scottish Borders som del av landbruksutstillinger og -messer. Den første internasjonale prøven ble avholdt der i 1906 etter at raseklubbene hadde laget reglene. Disse prøvene, som viser hundens lydighet og dens evner til å arbeide med sauer, avholdes nå i mange land. De er utmerkede møtesteder der hundeeiere og -oppdrettere kan utveksle ideer og teknikker og fremme selektiv oppdrett. Prøvene er åpne for alle gjeterhunder som er registrert i rase- eller avlsregisteret og innehar et brukshundsertifikat. Prøvene er delt inn i to typer: Èn for border collie, og en for alle andre raser. Border collier har helt spesielle evner, så de deltar i egne klasser. Prøvene er delt inn i forskjellige klasser. Uansett hvilken disiplin det gjelder, må hunden vise sin evne til å følge hundeførerens stemmekommandoer og gjennomføre en hinderløype uten feil. Hundene evalueres etter flere kriterier: gjennomføring av oppgavene, ro, initiativ og behandling av sauene. Klarheten til hundeførerens kommandoer bedømmes også. Deltakende hunder må være minst ett år gamle.

Det er tre nivåer. Hundene arbeider med en flokk på mellom 50 og 80 sauer, avhengig av kategori. Løypen er lagt slik at den skal gjenspeile virkelighetens arbeidsforhold så godt som mulig. Hver prøve har fem deler:

Innhegning eller sauekve, der juryen vurderer hvor flink hunden er til å få sauene ut av innhegningen. Hunden bør være rolig, men bestemt når den samler sauene og sender dem tilbake til innhegningen, slik at hundeføreren kan lukke porten. Hunden må også beskytte hundeføreren når flokken får mat og kunne komme seg over et hinder for å returnere til eieren på slutten av øvelsen.

• Vanskelige passasjer, der hunden og sauene må komme seg gjennom en smal passasje eller et spesielt vanskelig terreng, som f. eks. en bro eller en korridor dannet av hekker eller andre fysiske barrierer. Igjen bedømmer juryen hvor godt hunden og hundeføreren samarbeider om å bringe flokken over eller gjennom hindringen.

• Atferd og manøvrering, som omfatter fem elementer:

- Beite: Hunden må holde flokken innenfor et gitt beiteområde og la sauene få beite.

- Holde flokken samlet mens en sau tas ut: Hundeføreren må kunne ta ut en søye mens hunden holder resten av flokken på avstand.

- Fjernarbeid: Hunden må holde flokken samlet mens hundeføreren beveger seg vekk uten å gi hunden flere kommandoer.

- Biltrafikk: Hunden må hindre flokken i å få panikk når et kjøretøy passerer like ved flokken.

- Bevegelse: Hunden må kontrollere flokkens bevegelser på en rolig måte.

• Stopp, der hunden må få flokken til å stå stille på et bestemt sted. Dette gjøres minst to ganger under en øvelse.

• Intelligens. Hundens initiativ, varsomhet, aktivitet og lydighet bedømmes, sammen med hundeførerens kommandoer.

Det finnes flere ulike brukshundprøver:

• Gjeterbevisprøver, der lydighet, karakter, modighet, initiativ og grunnleggende gjeterferdigheter bedømmes.

• Talentbevisprøver under gjetermesterskapet.

• Gjetermesterskap.

Takket være raseklubbenes harde arbeid avholdes disse prøvene nå under forhold som i stor grad gjenspeiler gjeterhundens hverdag. Dette gir hunder som er i stand til å vise initiativ en fordel i forhold til hunder som alltid bare følger hundeførerens kommandoer. Prøvene viser også nøyaktig hva gjeterhunder kan gjøre, noe som forhåpentligvis bidrar til at oppdretternes valg av avlsdyr baseres på arbeidsferdigheter, snarer enn på utseende. For noen prøver arbeider ikke hundene med sauer, men med kveg eller gjess.

Jaktprøver

I noen land arrangeres det mange prøver for renrasede jakthunder. Noen av disse skal vi diskutere mer detaljert litt senere. Formålet med prøver for viltsporhunder er å finne de beste dyrene for avl ved å gi dem kvalitetsbeviset Certificate of Natural Qualities. Konkurransene er åpne for alle raser i FCIs gruppe 6 (drivende- og sporhunder). Hundene brukes kun til jakt på én spesiell art – hare, kanin (kun for småvilthunder), rådyr og villsvin – for å la dem utvikle ferdigheter for dette. Titler utdeles på slutten av en prøve, etter hvor flink en hund er til å følge et spor og markere byttet. Avhengig av prøvetype arbeider fire til seks hunder samtidig på samme område. Målet er å finne et bytte innen en viss tid. Det finnes prøver for terriere, og av og til for dachshunder, der man bruker kunstige reve- og grevlinghi og hundene sporer harer og følger blodspor. Pointere og retrievere har i tillegg egne prøver. 

Schutzhund/IPO og ringsport

Schutzhund/IPO og ringsport er en serie med treningsprøver som brukes for å evaluere hundens naturlige evner til å overkomme hindre, til lydighet, innsatsvilje og sporing. Resultatene kan brukes som et grunnlag for å velge ut avlsdyr med de viktige egenskapene sportslighet, dynamikk, lydighet, stabilitet og modighet; uvurderlige egenskaper for gjeterhunder og vakthunder.

Schutzhund opprinnelse

Schutzhund ble utviklet i Tyskland på begynnelsen av det 20. århundre. Formålet var å velge ut de beste schäferhundene. I dag deltar mange ulike hunderaser i disse prøvene.

Moucheron var den første som gjennomførte den disiplinen som kalles ringsport i Belgia i 1885. Han brukte groenendaeler med munnkurv for å vise angreps- og forsvarsøvelser. Figurantens karakteristiske utstyr ble første innført i 1906, da tollvesen og politi ble mer interesserte i bruken av hunder. På slutten av andre verdenskrig oppsto to adskilte disipliner:

- I Nederland, Belgia, Frankrike og Sveits utviklet ringsporten seg til sin nåværende form.

- I Tyskland ble Schutzhund utviklet, og denne disiplinen har beholdt en sporingskomponent.

Andre land ble også interessert i ringsport. The North American Ring Association ble grunnlagt i USA i 1986, og interessen for ringsporten har også spredt seg til Mexico og Canada. Société Centrale Canine i Frankrike kontrollerer fremdeles sportens regler. Schutzhund har også spredt seg til nye områder, inkludert USA, der United Schutzhund Clubs of America er takorganisasjonen for schäferhunden som brukshund.

Flere hundre tusen hunder deltar nå i disse to disiplinene. Hundene må ha en lisens før de kan delta i konkurranser i kategori 1. Deretter kan de gå videre til kategori 2 og 3. I Frankrike må for eksempel hunder i kategori 3 oppnå et visst antall poeng i prekvalifiserende konkurranser for å få mulighet til å delta i en av de tre kvalifiseringskonkurransene til det franske mesterskapet. Der får kun de 26 beste av de 250 hundene som konkurrer på nasjonalt nivå delta. Systemet er mer eller mindre det samme for Schutzhund og den nært beslektede disiplinen IPO.

Forskjeller mellom ringsport og schutzhund/IPO

I ringsport er figuranten hunden skal angripe på hundeførerens kommando iført en heldekkende vernedress. I schutzhund/IPO har denne personen på seg figurantbukser og et tykt, vattert erme. Det betyr at hunder kun kan bite armen som dekkes av ermet i schutzhund-konkurranser.

I ringsport har figuranten en bambusstokk, men en fleksibel stang kan også brukes. Varigheten av grepet og hvordan figuranten reagerer er forskjellig i de to disiplinene.

Schutzhund og IPO inkluderer også en sporingskomponent, som ikke er del av ringsport.

Konkurranser

Ringsport-, schutzhund- og IPO-konkurranser avholdes i et avlukket område som måler rundt 2 500 m² (3 200 m² i schutzhund), men selve konkurransefeltet kan være mye mindre, avhengig av anledningen. Alle tre konkurransetypene er strengt kontrollert, og hundene får poeng av en dommer i henhold til et meget nøyaktig system. Det er dommeren som er ansvarlig for å bestemme rekkefølgen og gi hundene titler.

Foretrukne raser

Mange raser har rett til å delta, men belgisk fårehund (malinois) er den mest vanlige rasen å se i ringsport. Hundene må være velbalanserte, ikke redde for noe, føyelige og villige (for eksempel skal de ikke løsne grepet, selv om det avfyres et skudd eller bambusstokken svinges).

Schutzhund ble opprinnelig arrangert for schäferhunder, men åpnes nå gradvis opp for andre raser med lov til å bite i hundesportkonkurranser.

Trening

Hundene må være velbalanserte. Før selve treningen starter må de bli vant til skudd og andre lyder. Fremtidige eiere må være flinke til å identifisere og utelukke valper som er forskremte eller hysteriske og valper som ikke er interessert i biteleker.

En hund som deltar i konkurranser i kategori 3 må trene gjennomsnittlig en time fire ganger per uke. Det vil ta mer enn 500 timer å trene opp en hund med talent til  å konkurrere på dette nivået. Kategori 3 består av et program som varer mellom 45 minutter og en time med intense øvelser i ulike situasjoner som tester hundens sanser, fysiske ferdigheter, lydighet, initiativ og innsatsvilje. Valpene må starte med sporing og å øve på kjevegrep når de er mellom tre og seks måneder gamle. De må lære grunnleggende lydighet, inkludert kom, sitt, dekk, stå og bli. Valpene må få oppleve mange ulike situasjoner (menneskemengder, trafikk) og andre hunder, slik at de blir tilstrekkelig sosialisert. Øvelsene må holdes korte, slik at hunden forblir fullt motivert. Hundene blir introdusert for øvelsene i programmet når de er mellom seks og ni måneder gamle. De lærer å bite i et rør, en leggbeskytter og, til slutt, vernebuksene figuranten har på seg. De lærer å reagere raskt og endre grepet på et ben, i tillegg til teknikken for å holde fast. De lærer hvordan de skal reagere på stokken, og de lærer å ikke være redde for skudd.

Spesiell øvelsestrening starter rundt ni-månedersalderen, og fortsetter til hunden er mellom to og to og et halvt år gammel. De siste månedene før konkurransen brukes til å forberede hunden på det raske, spesielle arbeidet med figuranter av høy kvalitet.
Hundene trenes ikke i hopping før vekstfasen er avsluttet for å unngå ortopediske problemer.
Grunntreningen starter når hunden har sluttet å vokse, rundt 12-14-månedersalder, og målet er å få hunden opp på et optimalt ytelsesnivå. Ringsport- og schutzhund-hunder er sportsutøvere på elitenivå, så en enkelt treningsøkt per uke er ikke nok. Kjevegrep og lydighet er ikke de eneste aspektene som krever trening – hundene må også følge et fysisk treningsprogram for å sikre at de er i perfekt fysisk form. I konkurransene må hundene være i toppform fordi de må forsere hindre og angripe i et meget høyt tempo.
Det fysiske treningsprogrammet er basert på to langdistanseløyper hver uke, der lengden økes gradvis fra 4 til 12 km, avvekslingsvis med kortere løyper. Hastighetsarbeid med tennisballer fra en kastemaskin innarbeides som en oppvarmingsøvelse eller brukes i stedet for de korte løypene. Etter hvert inkluderes også naturlige hinderløyper og svømmeøkter hvis det er passende vannområder i nærheten. Selv om fysikken deres skulle tilsi noe annet, trenger raser som boxer, dobermann, rottweiler og schnauzer denne treningen mer enn andre raser. I det store og hele er fårehunder hardføre dyr, men ikke alle disse hundene kan klare slikt utmattende arbeid, spesielt i sterk varme. Briard og bouviers des flandres kan få problemer på grunn av den tette pelsen. Generelt sett vil hunder som er lavere enn 65 cm og veier mindre enn 35 kg, ha problemer med å gjennomføre ringsport eller schutzhund.

Lydighetsøvelser

Disse lydighetsbaserte øvelsene egner seg godt for evaluering av hundens læreevne. Ulike typer øvelser kan forbindes med hverandre, i forskjellig rekkefølge. Antallet og vanskelighetsgraden vil avhenge av konkurransetypen.
Under konkurransen blir hunden bedt om å finne en gjenstand – hanske, sokk, brille-etui – som tilhører hundeføreren og bringe den tilbake. Hundeføreren kan også kaste en gjenstand som hunden skal hente. Gjenstanden kan også “falle ut” av hunde-førerens lomme slik at hunden ser det. Da forventes det av hunden at den skal ta opp gjenstanden og gi denne tilbake til hundeføreren. I en annen test må hunden snuse seg frem til en skjult gjenstand. Disse oppgavene skal gjennomføres raskt, og uten at hundeføreren må gjenta kommandoen eller gestikulere.
Hunden må lære å ignorere godbiter. Måten de gis på (lagt på bakken eller kastet mot hunden fra baksiden av en skjermvegg mens hunden ligger) og antallet godbiter som brukes avhenger av hundens treningsnivå. Hunden må verkene røre eller slikke godbitene. På høyere nivåer legges godbitene rundt på konkurransefeltet, og hunden må ignorere dem. Ved å gå fot viser hunden hvor flink den er til å følge hundeføreren. Hundens skulder må aldri være foran hundeførerens ben. Hunden må stoppe når hundeføreren stopper, uten å bli kommandert til det, og gå videre når hundeføreren gjør det. Denne delen av konkurransen inkluderer også flere retningsendringer. Hunden må aldri trekke i båndet. Ingen kommandoer er tillatt.
Hunden må kunne innta flere stillinger 20 meter unna hundeføreren på hundeførerens kommando. Hver stilling (sitte, ligge, stå) må inntas to ganger. Kommandoer får ikke gjentas. Feil fører til poengtrekk i bedømmelsen.
Hunden må altså kunne bli der den er når hundeføreren går vekk. Hunden kommanderes til å bli i samme stilling helt til hundeføreren kommer tilbake og gir en ny kommando.
En annen test evaluerer hundens evne til å bevege seg bort fra hundeføreren i en rett linje (avstanden avhenger av nivået) før den kommer tilbake til fotstillingen på kommando.

Hoppøvelser

Det finnes tre ulike typer hopp: høydehopp, lengdehopp og hopp over gjerder. Hvert hinder må passeres to ganger; Èn på veien bort og en på veien tilbake.
Hindrene kan være opptil 120 centimeter høye og nesten 7 meter lange (ifølge reglementet må de være minst 4,5 meter lange), mens gjerder kan være opptil 230 centimeter høye.

Kamp og angrep

Når grunntreningen er avsluttet, vil hunden starte med et program som omfatter forskjellige øvelser for å utvikle kamp- og angrepsteknikker. Gjeterhundens typiske egenskaper, som initiativ, kontroll, mobilitet og evne til å ta beslutninger, kommer godt med her. Dette er de samme kvalitetene man ser etter hos søk- og redningshunder.

Søk og gi lyd

Hunden må identifisere figurantens posisjon i ett av de seks skjsulene på konkurransefeltet så raskt som mulig og gjø for å varsle hundeføreren. Når hundeføreren kommer til stedet, løper figuranten av gårde og fyrer av to løsskudd med en revolver. Hunden følger etter figuranten i noen få meter, og i løpet av denne tiden vil figuranten forsøke å unnslippe to ganger for å teste hundens årvåkenhet og reaksjonshastighet. I schutzhundkonkurranser tar søket lengre tid, og hunden må utforske et område på flere hunder meter.

Forsvar av hundefører

Hundeføreren nærmer seg figuranten med hunden ved sin side, håndhilser og begynner en samtale. Så går figuranten bort, men kommer tilbake og angriper hundeføreren. Når dette skjer, må hunden forsvare hundeføreren og holde figuranten på avstand til den får annen beskjed.
Testen gjentas med hunden iført munnkurv og figuranten iført vanlige klær. Noen hunder vil kun angripe hvis figuranten er iført en vernedress, noe som gjør dem ubrukelige i virkelige situasjoner.

Angrep

Det finnes mange angrepstyper. Figuranten kan nærme seg hunden eller løpe vekk, bære et våpen eller en bambusstokk som lager en truende lyd. På slutten av øvelsen går hunden tilbake til hundeførerens side (går fot) eller holder fremdeles figuranten fast. Den må forhindre figuranten fra å unnslippe to ganger. Angrepsteknikken er kompleks. Det kreves at hunden tar en beslutning, griper tak og holder fast.

Hunden lærer å ta beslutninger gjennom trinnvis, systematisk trening der den lærer  å bite figurantens stående ben, og det andre benet hvis figuranten klarer å komme seg løs. Så lærer hunden å få tak i figurantens arm hvis stokken svinges foran bena, så innsiden av armen nær kroppen hvis figuranten prøver å komme seg unna. Dette er den same treningen som brukes i kampsportarter. Hunden går etter den mest sårbare delen av figuranten, noe som gjør den  i stand til å iverksette et effektivt angrep.
Kjevegrepet innøves under grunntreningen ved å bruke tykk vattering som sørger for at hunden får et sterkt, fast grep på verneklærne. Kun velbalanserte, rolige hunder med gode nerver er i stand til å lære disse teknikkene. Aggressive hunder vil ikke kunne stå i mot presset og er sjelden i stand til å klare øvelser der det brukes en stokk.

Avbrutt angrep

Disse testene viser hundeførerens totale kontroll over hunden, som vil kaste seg over på siden innen en meter fra figuranten uten kroppskontakt når hundeføreren blåser i en fløyte. Under treningen står hundeføreren ved siden av figuranten med hunden i en avstand på 20 meter fra seg. Så kommanderes hunden til å angripe, og angrepet avblåses når hunden er så nær figuranten som mulig. Det er vanskelig for hunden å forstå at den ikke skal gjennomføre angrepet, så man bør vente med denne spesielle øvelsen til slutten av treningen.

Vokte en gjenstand

Dette er den vanskeligste av vakt- og politihundøvelsene. Hunden skal bevokte en gjenstand, for eksempel en kurv, som figuranten forsøker å stjele ved å gå forbi to eller tre ganger.