Arbeidshunder

Del med venner

Hunden som helt

Hengivenheten hunder viser overfor mennesker kan i noen situasjoner føre til at de setter sitt eget liv i fare for å redde menneskene. Noen av dem – av ulike raser – har blitt legendariske, og har gjennom sine handlinger vist stort talent som hjelpere i nødssituasjoner.

Sledehundene Togo og Balto

I februar 1925 ble Alaska rammet av en difteriepidemi som truet byen Nome på vestkysten. Vinterværet gjorde at medisinen ikke kunne bli fløyet inn fra Seattle, det ble derfor bestemt at jernbanen skulle brukes til den første delen av reisen, for så å overføre den dyrebare lasten til sleder for den siste delen på rundt 600 kilometer. Leonhard Seppala ble kontaktet, fordi han ble sett på som Amerikas raskeste hundekjører på den tiden. Epidemien spredde seg fort, og en 24-timers stafett av hundekjørere ble satt i gang for å levere medisinene på raskest mulig måte. I et forferdelig vær - en virvlende snøstorm – ble Seppala nødt til å ta utrolige risikoer. Oppfordret av utholdenheten til hundeføreren imponerte lederhundene hans, Togo og Balto, med sin eksemplariske innsats og ekstraordinære utholdenhet.Takket våre hundene, kom medisinen fram til målet før difteriepidemien. Seppala og hundene hans dekket over 300 kilometer på egenhånd, noe som var til enorm hjelp for oppdraget, og medisinen ble levert innen 127 timer og 30 minutter. Denne bragden minnes i et av verdens største sledehundløp, det årlige Iditarod.　

Sankt bernhardshunden Barry

Sankt bernhardshunder er tradisjonelt brukt som fjellredningshunder. Munkene i Saint Bernard-klosteret i Sveits var de første som hadde disse hundene, allerede fra det 11. århundre, og siden det 17. århundre har de blitt trent opp til å lete etter savnede personer i fjellet.Barry var en sankt bernhardshund som levde i det 19. århundre. På den lokale dialekten betyr navnet "bjørn", og den flotteste hannhunden på klosterets kennel blir fortsatt, etter tradisjonen, kalt Barry. Den opprinnelige Barry er kjent for å ha reddet mer enn 40 menneskeliv, noe som har gjort ham til en legende. Et monument ble reist til hans ære på dyrekirkegården i Paris, hvor det påpekes at Barry ble drept av den siste personen han fant, som forvekslet han med en bjørn. I virkeligheten døde Barry av alderdom i 1814, og kroppen hans er bevart på det naturhistoriske museet i Bern. Sankt bernhardshunder blir også ofte forbundet med en tønne brennevin rundt halsen, men dette er også en myte, da det er uheldig å gi alkohol til personer som lider av nedkjøling.

Redningshunden Cyrrhus

Et jordskjelv som målte 7,2 på Richters skala rammet Armenia 11. desember 1988. Det ble anmodet om internasjonal bistand på grunn av omfanget av katastrofen - to byer ble fullstendig rasert. Franske hundeteam ankom stedet innen 24 timer, inkludert hundeføreren Deguerville og hunden hans, Cyrrhus, en tre år gammel pyreneerhund. Hundeteamene arbeidet to dager i strekk i en temperatur som sank helt til -4 °C på dagtid og nesten -20 °C om natten, før de startet på en litt mindre krevende rutine på 6-8 timer sammenhengende søk, for så å ha 3 timer fri. De lokale beboerne forsøkte å hjelpe ved å angi hvor ofrene kanskje kunne våre innestengt. På den fjerde dagen ble Cyrrhus og Deguerville rådet til å gå til et sted hvor det lå en barneskole. Letingen var resultatløs, men siden de først var der, bestemte de seg for å undersøke en skofabrikk i nærheten. Etter et søk som varte i flere timer, markerte Cyrrhus et sted, og en ung dame ble dratt ut fra ruinene. Hun hadde tilbrakt flere dager fanget i bygningsrestene uten mat eller drikke og hadde fått en alvorlig skade i benet sitt. Etter en tid med intensiv pleie ble hun helt frisk. Cyrrhus er kun en av utallige hunder som har reddet mennesker fanget i ruiner etter naturkatastrofer og terrorangrep som dessverre skjer med jevne mellomrom.

Tusenvis av hunder jobber hvert år over hele verden for å redde menneskeliv. De fleste av dem forblir anonyme, selv om et lite antall blir gitt offisielle utmerkelser og medaljer, som Dickin-medaljen for fremragende tapperhet i krig og gullmedaljen PDSA, to britiske priser.

Skredhunder

Synet av fjell svøpt i snø og badet i solskinn tiltrekker mange vandrere og skiløpere som til tider glemmer at dette kan være et farlig terreng. Selv når været kan virke innbydende, er det alltid muligheter for skred, og det er derfor betydelige redningsressurser blir gjort tilgjengelige på vintersportssteder. Dette inkluderer førstehjelpsgrupper og skipatruljer, hundespann, lokale guider og effektive værvarslingssystemer for å evaluere farer.

Valg av hund og hundefører

Avhengig av land og område er snøskredhundegrupper en del av offentlige redningsorganisasjoner, væpnede styrker eller frivillige organisasjoner, som skipatruljer.

Hundeførerne er ofte svårt dyktige skiløpere med lang erfaring med livet i høyfjellet.

Belgisk schäfer (malinois), labrador og schäferhund er de tre foretrukne rasene innenfor alle typer søk- og redningsaksjoner. Det finnes flere gode grunner til dette. Alle er store og sterke nok til å jobbe utrettelig i snøen. De blir valgt på grunnlag av fysiske ferdigheter, helse og mentale egenskaper. Disse hundene tilpasser seg veldig lett nye miljøer og etter kun et par dager i høyfjellet begynner det å vokse underull i pelsen, håret mellom tårne blir mindre slitt ned, noe som danner en slags naturlig snøsko som øker bæreflaten, og huden på potene deres blir hardere, noe som gir bedre beskyttelse mot snø og grus på veiene. Det eneste punktet som krever spesiell oppmerksomhet er øynene, som må beskyttes mot solens ultrafiolette stråler. Øyekrem blir smurt på under trening og langvarige oppdrag for å hjelpe med å beskytte hundenes øyne.

Sporhunder

Sporing er en teknikk brukt for å søke opp individer etter lukten deres, som man kan finne på et tøystykke eller en gjenstand. Ved sporing følger hundene et spor ved hjelp av ikke-menneskelige lukter, slik som luktene fra jord og planter mennesker har vårt i kontakt med. Sporing kan også bli brukt for å finne gjenstander eller kun for å indikere retningen hvor søket burde fortsette.

Å sette sammen riktig team

I teorien er alle hunder utstyrt med god nok luktesans til å følge en persons spor. Dette er likevel en vanskelig oppgave, så spesiell opplæring er nødvendig. Alle hunder vil ikke greie denne treningen like godt, så det er viktig å velge ut de riktige hundene.

Egnede hunder er dynamiske, hardføre og sterke, med god utholdenhet, en meget godt utviklet luktesans og evne til å konsentrere seg over lengre tid, noe som er svært viktig dersom de ikke skal bli forstyrret av andre lukter. De må også være modige og ikke la seg påvirke av skudd og bakgrunnsstøy.

Treneren må være flegmatisk, nøktern og i god fysisk form. Noen ganger er det nødvendig å bevege seg over lange strekninger, med ganske høy hastighet. Gode observasjons- og tolkningsferdigheter er også nødvendig, slik at treneren vil være i stand til å registrere og reagere på selv de minste reaksjoner fra hunden.

Personsøk

Personsøk er en annen form for sporing. Ved personsøk eller tracking, må hunder som leter etter savnede personer spore dem opp uten å ha en referanselukt å forholde seg til.

Sporhunder redder livet til flere hundre barn og voksne hvert eneste år. 

Søk

I denne typen søk, som også brukes til å finne småbarn eller voksne, får hunden og hundeføreren tildelt et spesielt område de skal søke på. Ferdighetene som kreves for denne typen søk ligner sterkt på de som kreves i letingen etter ulike typer katastrofer, og dette er meget fysisk krevende arbeid for hunder. Av og til forlanges det at de skal dekke et område på flere mil om gangen. Når hunden finner en person, er den opptrent til å gjø eller komme tilbake til hundeføreren og bringe ham eller henne til den savnede personen.

I noen land, inkludert New Zealand, kan hunden bære med seg en GPS-enhet eller en radiosender, som slår seg på automatisk når den kobles fra hunden, enten av den personen hunden finner, hvis han eller hun er ved bevissthet, eller av hunden selv, som er opptrent til å forlate apparatet når den savnede personen er funnet.

Vannredningshunder

Som for andre typer søk og redningsarbeid, gjør hunders fysiske egenskaper og driv det også mulig for dem å være aktive i redningsarbeid i vann.

Foretrukket rase: newfoundlandshund
Newfoundlandshunder har flere egenskaper som gjør dem spesielt godt egnet for redningsarbeid i vann:

• Styrke: de kan trekke mange mennesker eller en båt som veier flere tonn.
• Utholdenhet: de kan svømme i flere timer og over lange avstander.
• Motstandsdyktighet mot kulde: takket våre den tykke pelsen, kan de arbeide under svært lave temperaturer.
• Ro: disse hundene forblir rolige i alle situasjoner, noe som er meget beroligende for personer som skal reddes.
• Utholdenhet: de gjennomfører alltid et oppdrag.
• Klar til innsats: de er klare til å arbeide øyeblikkelig, uten ekstra utstyr, mens for eksempel en sjåfør trenger rundt fem minutters forberedelsestid.

Valg av riktig hund

En god vannredningshund har allerede i utgangspunktet de nødvendige fysiske og mentale egenskapene, men den trenger også grundig opplæring. Manglende svømmeinstinkt og svømmeevne er egenskaper som gjør en hund uegnet, men det største problemet er faktisk hofteleddsdysplasi.

De beste vannhundene er velsignet med en dynamisk muskulatur og et sterkt skjelett. Foreldrene til mulige kandidater blir undersøkt for hoftedysplasi.

Opplæring

Uansett om hunden som skal opplæres er en valp eller en voksen hund, er det ett prinsipp som gjelder: “Gå langsomt frem”. En voksen hund er nødt til å venne seg til et nytt liv. Det er viktig å sikre at hundens muskler og ledd ikke belastes for mye, og det er grunnen til at svømme-, klatre- og løpeferdighetene innøves gradvis. Hundens personlighet må også utvikles med omhu. Valper må opplæres steg for steg, avhengig av hvor lenge de kan konsentrere seg. Opplæringssesjoner bør avholdes på ulike steder til ulike tidspunkter for å forhindre vanedanning.

Risikoer under opplæring

Hunder kan få fysiske eller fysiologiske problemer under opplæring. Hvis valper blir oppmuntret til å hoppe, klatre eller svømme for mye når de er små, kan dette skade ledd eller sener samt forverre en allerede eksisterende dysplasi.
Hvis en ung hund tvinges til å gjøre ting den synes er skremmende, kan det føre til at den mister lysten til å lære. Det ville være utrolig synd om en newfoundlandhund utviklet vannskrekk fordi den ble tvunget til å hoppe i vannet som valp. Det kan ta flere måneder å gjenopprette en hunds tillit hvis noe slikt har hendt.

Hundeføreren bruker lek for å oppmuntre hunden til å gjøre ting den ellers ville være engstelig for. Dette bidrar til å bygge opp hundens tillit og å overvinne naturlig engstelse, tilbakeholdenhet eller frykt. Hunder kan læres opp til å overvinne sine begrensninger og å kompensere for alle typer genetisk betingede ubalanser.

På egen hånd

Newfoundlandshunder kan brukes i alle vannredningssituasjoner. De kan bistå fullt bevisste eller utslitte mennesker, trekke båter og utstyr, hente slepetau og bringe dem dit det er behov for dem under flom eller andre katastrofer og guide båter til grunt vann eller til steiner i vann med stryk eller sterk strøm.

Med hundefører

Når hunden arbeider i et team, hjelper den hundeføreren. I vannet vil den ta seg av trekkingen, mens hundeføreren hjelper ofrene. Hunden kan også trekke en båt ut i åpen sjø vekk fra fare og hjelpe mennesker når båten deres kantrer eller holder på å synke. På et områdesøk kan hunden dra en oppblåsbar jolle og følge etter et spor av luftbobler som slippes opp av dykkere.　

Aktiviteter

Vannredningshunder kan settes inn i alle vannmiljøer.

• Sjø og hav: nødredningsaksjoner, livvaktsoppgaver på steder det er vanskelig å komme til. Men ikke på strender med høye bølger.

• Elver: nødredningssituasjoner med fartøyer for å bistå lokale redningsmannskaper, uansett hindringer. Men ikke redningsaksjoner oppstrøms fra sluseporter.

• Innsjøer og strekninger med rolig vann: nødredningsaksjoner; livvaktsposter i turistområder. Men ikke oppstrøms fra dammer.

• Flom: nødredningsaksjoner for å gi støtte til transportteam som redder utstyr, bringer livbåter og mat til flomofrene, få ut livredningsrep.

• Naturkatastrofer: hjelpe ofre og bistå med oppgaver som i flomsituasjoner.

• Havovervåking: regattaer, triatlon, vannsport der kortvarig overvåking og rask respons er påkrevd i tilfelle ulykker.