Ernæring og sunnhet
Artikkel skrevet av Dag Wilhelmsen, for magasinet hundesport: De siste 30 årene har fôr fra de ledende produsentene av ferdigfôr til hunder hatt en positiv innvirkning på hunders sunnhet. Men mener faktisk at den forventede levetiden for hunder har økt med 3 år de siste 15 årene.
Hvert år dukker det opp en rekke nye fôrtyper og ”ernæringsriktige” tilskudd. Mange av disse fôrene og tilskuddene inneholder ikke bare næringsstoffer som skal være med på å gi et sunt liv. De inneholder også næringsstoffer som kan være med på å forebygge mot bestemte sykdommer og beskytte organismen generelt.
De siste 30 årene har fôr fra de ledende produsentene av ferdigfôr til hunder hatt en positiv innvirkning på hunders sunnhet. Man mener faktisk at den forventede levetiden for hunder har økt med 3 år de siste 15 årene.
Sunnhetsfremmende og behandlingsunderstøttende
Tidligere var det snakk om et overlevelsesfôr. Fôret inneholdt et minimum av hva som var nødvendig for å holde hunden i live. I dag har man kommet frem til mat som gir penere og mer aktive dyr. Man snakker om optimal ernæring. Som utviklere av hundefôr er det vår oppgave å oppfylle dyrenes behov optimalt. Det blir lagt stor vekt på forskning som gir en større innsikt i hvordan hunders organisme fungerer. Videre brukes mye tid på å se på de forskjellige næringsstoffenes innvirkning på organismen. Man vet at enkelte stoffer kan hjelpe til med å gi en flottere pels, mens andre stoffer kan være til støtte ved leddproblemer. Man har til og med fôr som kan bidra til å helbrede sykdommer. Et eksempel her er fôr som kan løse opp struvittsteiner i urinveiene hos hunder.
Ernæring til hunder kan i dag være sunnhetsfremmende og behandlingsunderstøttende.
Utvilklingen er rivende. Det som var en sannhet om fôring for 10 år siden er nødvendigvis ikke en sannhet i dag. En annen ting man må huske er at man kan aldri klare å produsere et bedre fôr enn det forskerne har kommet frem til. Derfor vil man se at fôrprodusentene ofte presenterer nyvinninger. Disse nyvinnningene vil ofte kunne gjøre at man kan fôre mer og mer nøyaktig ut i fra hundens eksakte behov. Her er fôr tilpasset den enkelte rase et godt eksempel.
Forskere og fôrprodusenter har påvist at hunder har behov for forskjellig fôr avhengig av om de er valper, voksne eller modne hunder. Videre vet man i dag at små hunder, mellom store, store og giganthunder alle skal ha forskjellig ernæring.
Menneskeliggjøring
Det er lenge siden forholdene var slik at man var nødt til å fôre hundene med matrester. I dag ser vi heller en annen fare. Vi menneskeliggjør dyrene.
På grunn av den store likheten vi føler at det er mellom oss og våre firbente venner, forledes vi til å tro at vi allerede vet hvordan dyrene fungerer. Vi gjør oss selv blinde for dyrenes egentlige behov, vi glemmer at hunden er en hund. Vi overfører våre lyster, og vår livsstil til dem uten å ta hensyn til hundens egentlige natur.
Vi mennesker er altetende med velutviklede smaksløk. Vi elsker avveksling og legger stor vekt på hvordan det som er på tallerkenen både ser ut og smaker. Det er derfor helt naturlig for oss å tro at vi gjør det riktige når vi gir hundene våre mat som likner vår egen. Dette er en alvorlig feiltakelse. Etter 10 000 år sammen med oss er de stadig hunder med sine egne behov. Hunden har en kjeve og tenner som er bygget for å rive, ikke tygge i lang tid slik som oss mennesker. Hos hunden har spyttet liten innflytelse på fordøyelsen. Magen er derimot konstruert slik at den kan fordøye det den spiser i full fart. Hunden har en relativt kort tarm, og jo større hunden er jo kortere er den i forhold til størrelsen på hunden. Magen er ikke særlig godt egnet til å fordøye rå stivelse fra korn og poteter.
Aktive dyr
Hunder er opprinnelig meget aktive dyr som opptar energi fra fett. Kolesterolproblemene som man ser hos oss mennesker er noe man sjelden ser hos hunder. Om man ikke følger en kostplan for hunden, kan den bli overvektig. Overvektige hunder kan få problemer med hjertet, diabetes og leddlidelser.
Husk også at godbiter kan gi problemer. Sjokolade (gift for hunden) eller en ostebit på 30 gram kan tilsvare 1/3 av en liten hunds energibehov for en dag. Alle godbitene kan føre til ubalanse i en ellers perfekt balansert diett. Denne ubalansen kan føre til forstyrrelser i tarmen som igjen kan medføre løs avføring. Dette gjør igjen at hunden ikke vil fungere optimalt.
For en hund er maten atferdsregulerende. For hunden er det å spise en viktig del av atferden i flokke. Men den trenger ro og trygghet rundt måltidet.
Hva med godbiter?
Er så formålet med denne artikkelserien å få deg til å slutte med godbiter. Nei, selvsagt ikke. Men kjærligheten til hunden din må ikke gjøre at du gir den mat som strider mot dens natur. Denne artikkelserien har som formål å opplyse deg om de forskjellige næringsstoffenes rolle for din hund. Det er ofte disse næringsstoffene som er den virkelige kilden til sunnhet og helse hos hundene våre.
Kunnskap
Det krever en viss innsats for å få en forståelse om ernæring. Men dette vil faktisk kunne hjelpe deg med å gi hunden din en god helse. Mange vet heller ikke at man ikke får et klart innblikk i ernæring ved å lese varedeklarasjonen på sekken. Hvilke opplysninger som skal stå på fôrsekken er lovbestemt. Men utformingen av dette kan ofte være rettet mot hundeeierens følelser. Dette gjør at det ofte kan være vanskelig å hente den informasjonen man trenger i fra sekken. Vi håper at denne artikkelserien skal gi deg større innsikt i hvordan ernæringen er sammensatt, slik at du letter forstår de begrepene som står på fôrsekken.
Ernæring: ikke bare for å bli mett.
Man pleier å tenke på ernæring som det som skal til for å bli mett, samt oppbygging og vedlikehold av kroppen. Kroppen skal tilføres energi. Men veterinærvitenskapen har ført oss videre, i dag skal ernæring også være forebyggende – ernæring skal tilføre sunnhet. Husk på at når du påtar deg ansvaret for en hund så har du også ansvaret for dens livskvalitet og sunnhet.
Fire ernæringsmål:
1. Å bygge opp og vedlikeholde kroppen
Dette er oppgaven til proteiner, mineraler, spormineraler, vitaminer og enkelte fettstoffer (lipider).
2. Å tilføre energi
Dette er den viktigste oppgaven for sukkerstoffene (karbohydrater) og fettstoff (lipider).
3. Å fôre er å forebygge
Her er det de tilsatte næringsstoffene som spiller hovedrollen. ( antioxidanter, leire ……). Disse stoffene er viktig for forebyggelse av nyrelidelser, fordøyelsesproblemer og bekjempelse av aldringsprosesser
4.Å fôre er å helbrede
Her snakker man om at enkelte av fôrets næringsstoffer virker inn på den terapeutiske prosessen og rekonvalesensen. Fôret må være tilstede for å helbrede sykdommer.
Det er to grunnprinsipper i produksjon av hundefôr:
Den ernæringsbaserte og den ingrediensbaserte.
Den ernæringsbaserte består i å legge et komplisert puslespill av ca 50 næringsstoffer i riktige mengder for å oppfylle de fire ernæringsmålene for hver enkelt hund. Her snakker man om et komplisert puslespill hvor brikkene representerer et næringsstoff som er livsviktig for dyret i riktig mengde i kombinasjon med de andre næringsstoffene.
Den ingrediensbaserte består i å lage en liste over de råvarene man ønske skal inngå i fôret, uten å ta hensyn til balansen mellom næringsstoffene. Denne metoden er mindre nøyaktig og tar mindre hensyn til hundens behov.
Feller på fôrsekken
Det er ikke alltid like lett å se på sekken hva som er næringsinnholdet i fôret. Hvordan kan et fôr som inneholder ”25% ferskt kjøtt%” bare inneholde 4 – 5% proteiner. I følge loven skal en fôrprodusent oppgi ingrediensene i fallende vekt før fôret lages. Derfor kan ferskt kjøtt og andre ingredienser som inneholder mye vann stå øverst på listen og gi et inntrykk av at det er den primære energikilden. Når man vet at ferskt kjøtt inneholder 75% vann så vil et fôr med 25% lam før tilberedningen inneholde bare 6 – 7 % protein i det ferdige tørrfôret. Om vi nå tenker oss at dette fôret inneholder 20% mais, 20% ris,15% tørket fisk, 10% fjørfefett og 10% vegetabilsk olje så kan produsenten allikevel skrive ”LAMMEKJØTT” med store bokstaver som første ingrediens, selv om dette fôret kun inneholder 4 – 5% lammeproteiner. Men egentlig er det jo korn (ris, mais) som er hovedingrediensen.
Det samme fôret – tre forskjellige navn
På grunn av dette kan en fôrprodusent lag et fôr med 4% kyllingkjøtt, 4% lammekjøtt, 4% oksekjøtt pluss mange andre ingredienser, for deretter å selge det i 3 forskjellige poser med 3 forskjellige betegnelser: ”med oksekjøtt”, ”med lammekjøtt” og ”med kyllingkjøtt”. Man vil alltid kunne finne en som sier at hans hund foretrekker den med lammekjøtt selv om det er akkurat det samme fôret som den med kyllingkjøtt.