Fett (lipider)
De fleste hunder er som regel veldig interesserte i fôr som inneholder mye fett. Men vi vet også at om hunden ikke får mye mosjon så vil den legge på seg om man gir den for store mengder av et fettrikt fôr. Hunder kan ikke unnvære fett.
De fleste hunder er som regel veldig interesserte i fôr som inneholder mye fett. Men vi vet også at om hunden ikke får mye mosjon så vil den legge på seg om man gir den for store mengder av et fettrikt fôr. Hunder kan ikke unnvære fett. Fett tilfører energi og essensielle fettsyrer. De fettrike fôrene er spesielt utviklet for veldig aktive hunder slik som sledehunder og jakthunder som skal yte over flere dager. Men som vi skal se senere i artikkelen er fett også viktig for hunder med for eksempel hudproblemer.
Fett er en familie av organiske stoffer som også kalles lipider. Fettsyrer og glyserol som sammen danner triglyserider er de viktigste bestanddelene i fett. For hunder er fett den klart viktigste energikilden. 1 gram fett gir ca 9 kalorier, som er 2 ½ mer enn den energien som utvinnes fra 1 gram karbohydrat eller 1 gram protein. Man har animalsk fett (smør, talg, svinefett, egg, fjørfeolje og fiskeolje) og vegetabilsk fett (oljer, oljeholdige frø).
Fett harskner.
De flerumettede fettsyrene, som man i sær finner i oljer, brytes ned av oksygen, varme og lys. Dette resulterer i at fôret harskner. Man kan oppdage dette ved at fôret lukter og smaker vondt.
Enkelte fôrprodusenter bekjemper harskning ved å bruke godkjente antioksidanter (for eksempel vit. E). En annen måte å bekjempe harskning på er at man under produksjonen fyller fôret i lufttette poser. Under fyllingen, fyller man posene med nitrogen som fortrenger oksygenet som må være tilstede for at fôret skal harskne. Dette forsinker harskningen av fettet i fôret vesentlig. Det finnes undersøkelser som viser at allerede 3 mnd etter at fôret har blitt produsert så foretrekker dyr fôr som er pakket på denne måten. Ofte kan man gjenkjenne disse sekkene ved at de er laget av en aluminiumsholdig folie. Dessverre er det ikke teknisk mulig i dag å produsere poser over 10 kg med dette prinsippet. Papirsekker vil alltid slippe inn noe luft.
Mettede og umettede fettsyrer.
Fettsyrer er karbon atomer som sitter sammen i kjeder. Disse kan ha forskjellig lengde. Man hører ofte uttrykkene kortkjedede og langkjedede fettsyrer. Videre bruker man uttrykk som mettede og umettede fettsyrer. De mettede fettsyrene har ingen dobbeltbindinger i mellom karbonatomene, mens de umettede har fra 1 – 6 dobbeltbindiger i mellom karbonatomene.
De mettede fettsyrene brukes utelukkende som energikilde. Kortkjedede mettede fettsyrer (6 – 8 karbonatomer) er en veldig god kilde til hurtig energi for aktive hunder, hunder med diabetes og nyfødte valper. Kortkjedede fettsyrer brukes i fôr til meget aktive hunder. Dette fordi man ikke trenger L-Carnitin (en aminosyre) for å frakte disse kortkjedede fettsyrene it energifabrikken i cellene (mitocondriene). De flerumettede fettsyrene er viktige for cellemembraner. Blant disse finner vi omega 3 og omega 6 fettsyrene.
Omega 6 fettsyrer.
Omega 6 fettsyrene er biologisk livsnødvendige fettsyrer som stammer fra en essensiell fettsyre som inneholder 18 karbonatomer og to kjemiske dobbeltbindinger kalt linolensyre. To andre langkjedede fettsyrer dannes også fra linolensyre: GLA (gammalinolensyre) og arachidonsyre.
Linolensyre er livsnødvendig for at hunden skal kunne danne cellemembraner. Ved mangel på linolensyre blir pelsen tørr, sprø og tynn. Det vil også påvirke hudbarrierens tetthet. Ved mangel vil huden bli mer utsatt for uttørking og infeksjoner. Om hudbarrieren ikke er tett, vil det lett sive ut væske i fra underhuden og legge seg på huden. Dette vil føre til et miljø hvor bakteriene trives godt. Det er varmt under pelsen, det er fuktig og bakteriene vil formere seg. Man vil i sær finne økte mengder av omega 6 fettsyrer i fôr til pelshunder og til hunder som har problemer med hud og pels.
Vegetabilske oljer er i sær rik på omega 6 fettsyrer. Fett fra storfe inneholder lite linolensyre.
Gammalinolensyre
GLA kan spille en viktig rolle i bekjempelse av betennelsestilstander, i sær ved hudlidelser. Dette ses i sær hos hunder med allergi. GLA brukes i den kosmetiske industrien i produkter som skal kunne gjennoprette hudens elastisitet.
GLA hjelper cellene med å opprettholde hele og pene cellemembraner. Dette er viktig for den livsnødvendige utvekslingen mellom cellene. GLA tilskudd øker produksjonen av hormoner som har en godt dokumentert antiinflammatorisk virkning, disse kalles type 1 prostaglandiner. Denne produksjonen skjer på bekostning av type 2 prostaglandinene som har en pro inflammatorisk virkning.
Man utvinner i sør GLA fra boragoolje (agurkurt), nattlysolje og solbærfrøolje. Boragoolje inneholder 20 % GLA.
Omega 3 fettsyrer
Omega 3 fettsyrene stammer fra alfalinolensyre (ALA). ALA er en fettsyre som inneholder 18 karbonatomer og tre kjemiske dobbeltbindinger. ALA gir igjen opphav til to viktige fettsyrer EPA (eicosapentaensyre) og DHA (docosahexaensyre). Omega 3 fettsyrene har flere viktige funksjoner. De virker antiinflammatorisk, ved at de forstyrrer dannelsen av visse kjemiske stoffer som kan fremme en inflammasjon. De forbedrer oksygeneringen av hjernen. (Viktig hos eldre hunder og meget aktive hunder). Man øker gjerne innholdet av omega 3 fettsyrer i fôr til sportshunder, eldre hunder og hunder som har kroniske infeksjonssykdommer (leddlidelser, kroniske nyreproblemer, diaré og hudsykdommer).
EPA og DHA har også andre fordeler. De beskytter hjerte- og nyrefunksjonen (virker boldfortynnende og blodtrykksenkende). De nedsetter risikoen for tumorer.
Valper får i seg EPA og DHA naturlig igjennom morsmelken. EPA og DHA er livsnødvendig for fosterets utvikling av hjerne og netthinner. Jo høyere DHA konsentrasjonen er i morsmelken jo mer utviklet er valpens nervesystem.
EPA og DHA finnes i større mengder kun hos fisk (i sær hos laks, makrell, sild og lodde) og hos alger.
Som vi alle kjenner alt for godt i fra julematen, er det jo proteiner og fett som er med på å gi maten smak. Både vi og hunder har lett for å spise mer når vi får fet mat. Fôrprodusentene bruker denne viten til å gi fôret en god smak. Etter at fôrkulene er produsert vil man ofte coate dem. Det vil si at man sprayer et lag med fett uten på fôrkulene. Dette gir lukt og smak til fôret.
