Flått
Som dyrlege får jeg ofte henvendelser fra bekymrede hundeeiere angående flått. Flått er noe man har hørt mye om. Hva er riktig og hva er galt? Jeg har til og med blitt fortalt at flåtten kan krype inn i hjernen på hunden. Dette er galt.
Forfattet av Veterinær Dag Wilhelmsen.
La oss nå se på hva som er fakta om flåtten.
Flåtten er en blodsugende midd. Rundt omkring i landet har den mange forskjellige navn, skaumann, skaubjønn er noen av dem. Ute i naturen suger flåtten blod av varmblodige dyr i sær rådyr og elg. Vi har sett at flåtten i løpet av de siste årene blir stadig mere utbredt i Norge. Dette skyldes sannsynligvis at en samtidig har en økning av antallet rådyr, elg og hjort.
Flåttens livssyklus er avhengig av temperatur og fuktighet. Som regel tar utviklingen fra egg til voksen 3 år. Hvis det er svært varmt kan utviklingen ta 2 år. Ved kaldere klima kan livssyklusen forlenges, og flåten går da i dvale. Flåtten tåler ikke tørke. Derfor lever de i områder med en viss grad av fuktighet. Derimot tåler flåtten godt kulde. Selv ned til –9 grader dør ikke flåtten, utviklingen går bare langsommere.
Flåtten har 4 stadier:
Egg: Den voksne hunnflåtten legger egg som ligger skjult i høy vegetasjon (gress, kratt). Hunnflåtten legger i mellom 200 og 6000 egg. Eggene klekkes etter ca 14 dager. Det som kommer ut av egget kalles en larve.
Larvestadiet: Larvene vil bevege seg ut i gresset og vente på at et lite dyr, typisk smågnagere, skal komme forbi. Larven biter seg fast, og suger sitt første blodmåltid. Den kan sitte fast i 2 – 3 dager. Etter at den har sugd seg ferdig slipper den taket og faller ned i gresset igjen . Nå vil den i løpet av det neste året forvandle seg til å bli en nymfe.
Nymfestadiet: Nymfene vil ligge skjult i vegetasjonen. Når den trenger til å suge blod vil den krype opp øverst på et gresstrå eller gren. Her vil den vente på at et menneske eller et dyr skal komme forbi. Den vil så slippe seg ned og bite seg fast, for deretter å bli sittende i 3 – 4 dager og suge blod. Når nymfen er mett vil den slippe taket å falle ned i gresset igjen. Deretter vil den gjennomgå en forvandling til voksen flått enten denne sommeren eller den neste.
Voksen flått: Den voksne hunnflåtten finner seg et dyr og biter seg fast. Hvis det er en hannflått i nærheten vil den finne hunnflåtten meget raskt og parre seg. Dette er grunnen til at man ofte ser 2 flåtter samtidig. Når hunnflåtten suger blod kan den øke vekten sin flere hundre ganger. En flått som ikke har sug blod er meget liten, ca 2 – 3 mm. En flått som har sugd mye blod kan bli helt opp til 15 mm.
Flåtten er ikke farlig i seg selv. Den kan høyst gi en liten lokal betennelse. Det man ønsker å unngå er de sykdommene som flåtten kan føre med seg.
Det man i sær ser her i Norge er sykdom fremkalt av en mikroorganisme kalt Borrelia Burgdorferi. I enkelte deler av landet har 50 % av flåttene Borrelia Burgdorferi. Hos hunder kan man se en sykdom kalt borreliose. Symptomene på borreliose er varierende feber, tretthet, halthet, epilepsi, lammelser i ansiktet, muskelsmerter og ustø gange. Hos mennesker kalles borreliose i dag for ”den store imitator”. Det vi si at symptomene fra gang til gang kan variere og eventuelt likne andre kjente sykdommer. Derfor kan det noen ganger være vanskelig å stille diagnosen borreliose.
Videre kan flått også overføre andre mikroorganismer som Erlichia spp og Ricketsier. Disse ses i dag ikke så ofte hos hunder i Norge. Man vet fra utlandet at flåtten også kan overføre enkelte virus, som kan føre til alvorlig sykdom hos mennesker og dyr. Spesiellt kan nevnes et virus som gir hjernehinnebetennelse, med de dertil hørende symptomer.
Hva kan man så gjøre for å forhindre at hunden blir syk?
Det beste er selvfølgelig å forhindre at hunden blir bitt av flått. Den nest beste er å fjerne flåtten så fort som mulig.
De to mest brukte midlene mot flått er i dag Exspot som dryppes på hunden, og Scalibor som er et halsbånd som man setter på hunden. Halsbåndet avgir et insekticid som virker inn på nervesystemet til flåtten. Scalibor halsbåndet virker i 5-6 mnd., mens behandling med Exspot må gjentas hver 3 – 4 uke, avhengig av mengde nedbør og av hvor ofte hunden bader. Derfor foretrekker idag fler og fler halsbånd fordi flåttsesongen enkelte steder strekker seg fra april til oktober. Virkningen av halsbåndet ødelegges ikke av hyppig bading.
Jeg har i min praksis sett mange som har kjøpt diverse halsbånd i utlandet som i utgangspunktet er ment for å bekjempe lopper. Disse er ikke beregnet på å bekjempe flått og har derfor heller ingen dokumentert virkning overfor flått. Mange loppehalsbåndene gir derfor en falsk trygghet. Forsøk viser at Scalibor, med sin langsomme og konstante avgivelse av virkestoffet, gir best og jevnest beskyttelse. Hvis halsbåndet tas av (f. eks.jakt i tett skog),
vedvarer virkningen i ca. 7 dager.
Ta kontakt med din veterinær for å få et flåttmiddel som passer til din hunden.
Sammen med alle flåttmidler skal det ligge en bruksanvisning, og det skal stå litt om sikker
bruk av disse. Les alltid det som står der !
Hva om jeg finner en flått på hunden min?
Flåtten bør fjernes så snart som mulig. Flått som har sittet mindre enn 24 timer har ikke overført infeksjon. Mikroorganismene sitter i spyttkjertlene på flåtten og det er i sluttfasen av blodsugingen når flåtten begynner å gulpe at man kan få overført f eks borrelia.
Flåtten fjernes lettest med en flåttfjerner. Denne settes helt ned i mot huden på hunden, over hodet på flåtten. Deretter er det bare å snurre og snurre til flåtten detter av.
Man bør ikke bruke fingrene, for da kan man komme til å trykke på spyttkjertlene og dermed selv være med på å overføre borreliose til hunden.
Mennesker kan beskytte seg mot flått ved å dekke til bar hud. Videre kan man smøre seg inn med Autan som beskytter i 4 timer mot flått, og 8 timer mot mygg. Autan fås på Apotek og hos enkelte dyreklinikker.
Huskliste før flåttsesongen starter i April:
1. Ta kontakt med veterinær for å få et effektivt flåttmiddel.
2. Sjekk at du har en flåttfjerner.
3. Ha flåttmiddel til deg selv.
Dag Kr. Wilhelmsen/Veterinær
Litt om forfatteren:
Dag Kr. Wilhelmsen har drevet Dyreklinikken Borre – Horten frem til våren 2002. Deretter arbeider han som kirurg ved Oslo Dyreklinikk, som er en av landets største. I dag er han å finne som fagsjef i Royal Canin Norge AS. Han har ved siden av arbeidet som klinisk smådyrveterinær og også gitt ut to lærebøker, ”Stell av smådyr” og ” Assistent i dyrepleie”.
