Kampanjeoversikt

Kampanjeoversikt

Hunden har vært en del av det menneskelige samfunnet i årtusener. Den står ved vår side, deler sin glede med oss, og hjelper oss på mange områder. I dag kan den til og med påvise sykdommer og redde liv.  

Samarbeidspartnere

Jakthundprøver Samarbeidspartnere

Katten, husets hersker, så nær og samtidig så fjern, så velkjent og samtidig så mystisk, har alltid fascinert mennesket med sitt utseende og sin atferd.

Kunnskap og respekt. Royal Canin har vært trofast mot sin filosofi i mer enn 40 år. Hos Royal Canin er det dyrene som står i sentrum.

Verdens hundeorganisasjon

Rasestandarder

Flere organisasjoner klassifiserer hunderaser i verden

De internasjonale organisasjonene klassifiserer godkjente raser i grupper. Terminologien for hunderasene i dette oppslagsverket brukes av FCI (Fèdèration Cynologique Internationale) som har godkjent ti ulike grupper. Imidlertid vises det til strukturer som ikke er tilknyttet FCI som The Kennel Club og American Kennel Club der andre standarder benyttes.

Rasegrupper
Professor Raymond Triquet, Sociètè Centrale Canine-dommer, lærer ved Universitè Lille 3 og forfatter av bøkene Dictionnaire de la Cynophilie, Dictionnaire anglo-Francais du Monde du Chien, begynte å evaluere de eksisterende rasegruppene i 1981. De nye navnene ble presentert i 1985, men ble ikke godkjent av FCI før i Tel Aviv i 1987.

Gruppe 1 - Bruks-, hyrde og gjeterhunder

Gruppe 2 - Pinscher-, schnauzer-, molosser- og sennenhunder

Gruppe 3 - Terriere

Gruppe 4 - Dachshunder

Gruppe 5 - Spisshunder 

Gruppe 6 - Drivende- og sporhunder

Gruppe 7 - Stående fuglehunder

Gruppe 8 - Apporterende hunder

Gruppe 9 - Selskapshunder

Gruppe 10 - Mynder

Standardene

 

Alle raser godkjent av FCI er tildelt en gruppe. Det gis også informasjon om atferd, karakter, opplæring og bruk, samt de viktigst punktene i standarden. Standarden gir opplysninger om rasens opprinnelse, de forskjellige varianter som er godkjent, generelt utseende, utseende for hode, hals, kropp, og hale, så vel som feil. Individer som har defekter eller diskvalifiserende feil i følge standarden skal ikke brukes videre i avl. Dette for å hindre at genetiske feil blir spredt. En standard kan endre seg med tiden. Noen standarder fra begynnelsen av det forrige århundre er korrigert for å gjenspeile endringene i rasen.