Valpens vekst

Del med venner

Sammensetningen av valpens fôr må ta hensyn til:

• evnen til å fordøye maten ordentlig, dette kan noen ganger føre til fordøyelsesrelatert intoleranse av godt balanserte fôrtyper.
• de forskjellige rasene og deres vekstkurver

En hund får energi fra maten den inntar. Energien brukes hovedsakelig til å opprettholde vev og gjennomføre livsviktige funksjoner (åndedrett og hjerteslag). Dette henvises til som det grunnleggende energi- behovet. Valper trenger også energi for å vokse og leke. Dette henvises til som det vedlikeholdsenergibehovet. Hvis hunden inntar mer energi enn den forbruker vil den lagre det overflødige i adipocyttene, som er celler spesialisert på lagring av fett. Hunder er i stand til å lagre fett på denne måten på et hvilket som helst stadium i livet.

Uavhengig av valpens rase eller størrelse har den alltid større energi- og næringsbehov enn en voksen per kilo kroppsvekt. Den trenger energi for vedlikehold, men også for å danne nytt vev (bein, muskler, blod, hud, pels) som gjør den større. Behovene for protein, mineraler og vitaminer er også større enn hos en voksen. Man kan ikke mate en valp med fôr som er utviklet for voksne uten at dette utgjør en risiko for valpen.

Valpemat må ha et høyt proteininnhold, og spesielt hvis det dreier seg om store raser (over 30 % per tørrmasse av fôret for små raser, 37-38 % for store raser), og det er avgjørende at proteinet er av høy kvalitet. Unge hunder er mye mer følsomme for utilstrekkelig proteininntak enn voksne. Proteinmangel kan føre til hemmet vekst, anemi, redusert antall blodproteiner og mangel på antistoffer som resulterer i en mye større mottakelighet for sykdom. Dette er alle situasjoner som setter hundens liv i fare.

Inntak av kalsium og fosfor må kontrolleres nøye for å hindre alvorlig knokkelsykdom (næringsrelatert sekundær hyperparatyro-idisme) som er mangel på mineraler i skjelettet. Dette er en kjent forstyrrelse hos valper som utelukkende mates med kjøtt eller et hjemmelaget fôr uten tilsetning av mineraler. Videre er valper av store raser mer følsomme for overdrevet inntak av kalsium enn små raser. Så med mindre dyrlegen anbefaler det, kan tillegg av kalsium eller et annet mineral eller vitamin føre til alvorlig knokkelsykdom. Fullverdige valpefôr deles inn etter spesifikke voksekrav og særlige overfølsomheter basert på dyrets størrelse. Et fôr må inneholde mellom 1,3 % og 1,6 % kalsium og mellom 1 % og 1,3 % fosfor i tørrvekt, avhengig av energikonsentrasjonen og hundens størrelse.

Valper og voksne hunder har forskjellig fordøyelseskapasitet. Valper er også veldig følsomme for ingrediensene i maten de får. For eksempel har valper begrenset toleranse for stivelse. Jo yngre valpen er, jo større er intoleransen (nyfødte kan ikke fordøye stivelse, men de har ingen problemer med å fordøye laktosen i morsmelken).

Valpens evne til å fordøye stivelse øker med tiden, etter hvert som mengden stivelse i maten øker. For mye stivelse i for ung alder gjør at valpen risikerer å få diarÈ.

Sammensetningen av valpefôr vil derfor ha lignende kjennetegn uavhengig av rase: høy energitetthet (energi per kg), høy konsentrasjon av alle livsviktige næringsstoffer sammenlignet med fôr til voksne, og en øvre grense med tanke på innhold av stivelse.

Rasens størrelse medfører likevel spesifikke justeringer. En stor valp spiser mer enn en liten valp, men ikke kilo for kilo, noe som gjør ting vanskelige.

En valp på 20 kg inntar bare 1,5 ganger så mye energi som en valp på 10 kg på samme alder. Hvis de spiser den samme maten risikerer den store hunden å utvikle kalsiummangel, så fôret til den store valpen må inneholde en høyere konsentrasjon av kalsium.

I tillegg til sammensetning må matbitenes størrelse, form og hardhet også tilpasses valpens størrelse. Ved tre ukers alder veier en terrier 2-3 kg, mens en valp av en svært stor rase veier omtrent 20 kg, noe som helt klart betyr at kjevene deres vil være forskjellige. Den mindre hunden vil ha problemer med å plukke opp en middels stor tørrfôrbit, mens en svært stor valp vil miste mye av tørrfôret. Den fornuftigste løsningen er å bruke tørrfôr som er spesielt tilpasset kjevestørrelsen. Rasen har også en innvirkning på hvor lenge valpen skal få valpefôr: 8-10 måneder for små raser, 10-14 måneder for middels store raser, 14-20 måneder for store raser og 16-24 måneder for svært store raser.

Korrekt mating av valpen

Valpen må mates ordentlig for å sikre at den ikke utvikler vokserelaterte sykdommer. De viktigste kriteriene her er mengde, kvalitet og næringsmessig balanse. Valpen må verken spise for mye eller for lite. Den må aldri få for mye mat for at den skal "bli glad". Det er viktig å huske på at veksten må skje i riktig tempo, spesielt hvis det dreier seg om en valp av en stor rase.

Tørr, våt eller hjemmelaget? Ferdiglaget våtfôr som kommer i herme-tikkbokser eller poser, og hjemmelaget fôr vil lettere kunne føre til overinntak i og med at de smaker godt, så dette bør gis med stor oppmerksomhet på fôrmengder. Hjemmelaget fôr skal faktisk bare gis hvis det er forskrevet av en dyrlege, fordi blandingen av kjøtt, grønnsaker og ris eller pasta ikke vil gi en tilfredsstillende balanse av mineraler og vitaminer, noe som utgjør en risiko for dyrets helse. Tilfeldig kostholdsstilskudd er også risikofylt.De beste resultatene oppnås med tørrfôr eller supper fordi valpen regulerer sitt daglige inntak, og eieren er også i stand til å måle opp riktig mengde fôr med større presisjon. Tørrfôr er også billigere per kilo og mer hygienisk fordi det holder seg lenger.Ved slutten av vokseperioden anbefales det at hunden gradvis settes over på et fôr som er utarbeidet for voksne, vanligvis et ved-likeholdsfôr som er tilpasset dyrets størrelse. Vedlikeholdsfôr har lavere energi-, fett- og proteininnhold enn valpefôr. Overvekt er den største risikoen fordi inntak av et fôr med høyt energiinnhold gjør at den voksne hunden lett kan legge på seg, med mindre den er svært aktiv, noe som vanligvis ikke er tilfelle med selskapshunder.

Mengde og fordeling

Ideelt sett skal vekstkurver brukes for å beregne mengden mat som valpen skal få med utgangspunkt i kroppsvekten. Valpen må derfor veies regelmessig slik at avvik fra vekstkurven raskt fanges opp. Det finnes også en enkel måte å finne ut om valpen er overvektig på. Plasser en hånd på hver side av brystkassen (rundt ribbena) og beveg dem bakover uten å utøve trykk. Det skal være mulig å kjenne alle ribbena. Denne teknikken kan brukes i alle aldre. Antall måltider forandrer seg etter hvert som valpen vokser. I ukene som umiddel-bart følger avvenning skal valpen fôres fire ganger daglig. Dette reduseres til tre måltider og deretter til to midtveis i voksefasen, selv om det ikke finnes en streng og fastlagt regel for dette. Alt er avhengig av dyrets matlyst og eierens tilgjengelighet.